Fire dager etter kommunevalget i 2007 avhørte politiet i Drammen et titalls personer fra rusmiljøet i byen. Deres forklaring var samstemte; de hadde blitt oppsøkt og tilbudt 50 kroner for å stemme Arbeiderpartiet. Om noen lot seg kjøpe eller hvem som stod bak ble aldri oppklart. Hvorfor er et interessant spørsmål, men mer interessant er det å konstatere påstander om at de avhørte lyver. Hvorfor skal noen utenfor den sedvanlige politiske skittentøyvask lyve om noe sånt?
Det som hadde hendt var altså følgende: En eller flere personer hadde oppsøkt de aller svakeste av samfunnets svake i den hensikt å betale dem 50 kroner. for å stemme på Arbeiderpartiet; solidaritetspartiet, fellesskappartiet, det partiet som snakker høyest og mest om hvor kaldt og umenneskelig samfunnet blir hvis ikke de selv får styre det. 50 kroner kan virke som småpenger, men for de det gjaldt - rusmisbrukerne - kunne den lille grønne seddelen bety liv eller død. Her har vi altså personer som har kommet i elendigheten på grunn av mislykket politikk, og deres unnskyldning fra makthaverne er å tilby dem judaspenger for å få flere stemmer.
I september 2008 ble det også bråk om Arbeiderpartiet, denne gang i Bergen. Det ble da avslørt at en fremstående AP-tillitsmann hadde meldt seg inn i Fremskrittspartiet. Han fikk en viss posisjon i partiet, og fikk derigjennom tilgang til endel interne partidokumenter, som - ein, zwei, blitz - kom til Arbeiderpartiets kjennskap.
For noen dager siden kunne vi lese i avisen om verktøy. Ikke om hammer og sigd for en gangs skyld, men om en knipetang; en ganske alminnelig telefontang av den typen de fleste av oss har i verktøykassa. Denne gangen var telefontanga brukt av en 80 år gammel desperat mann. Han slo ingen i hodet med den, men blodig ble det. 80-åringen hadde så uutholdelige smerter i armen, men ble av vårt utmerkede offentlige helsesystem plassert i helsekø, som en levende ordrereserve. Smertene bare økte på, og til slutt orket han ikke mer. Han grep tanga, opererte seg selv - og overlevde.
Å kjøpe stemmer er ulovlig. Det er heller ikke itråd med det mest elementære innenfor etisk tankegang å utnytte noen i en desperat situasjon, som for eksempel en rusmisbruker, for å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Hva forteller det om personer som likevel gjør sånt?
Det er ikke ulovlig å melde seg inn i et parti man er uenig med. Men det er ikke itråd med det mest elementære innenfor etisk tankegang å viderebringe opplysninger man får under gitt eller forutsatt taushetsløfte. Hva sier det om personer som likevel gjør sånt?
I perioden 2001 til 2005, da de borgerlige styrte landet, ble sykehuskøene avskaffet. Dette var fordi regjeringen Bondevik innførte en ordning der det offentlige kjøpte helsetjenester fra private sykehus. Det viktigste var, mente man, at flest mulig ble behandlet. Det var uviktig hvem som leverte tjenestene. Det presiseres at det altså var staten som kjøpte tjenestene, og den enkelte pasient måtte altså ikke betale mer enn hva han allerede gjorde over skatteseddelen. Den famøse telefontanga hadde altså kunnet brukes til det den var ment som, hvis 80-åringen hadde trengt operasjon da de borgerlige satt i regjering.
I 2006 avskaffet Stoltenberg-regjeringen denne ordningen. Tankegangen bak var todelt. For det første mente man at det offentlige helsevesen var så utmerket at man ikke trengte hjelp fra det private. (Brustad må nok ha vært uenig, ettersom hun er en flittig bruker av private institusjoner. Hun har imidlertid råd til det, og slapp å bruke telefontang hvis hun ikke ville vente på tur.) For det annet betrakter man på venstresiden det som en vederstyggelighet at noen skal kunne tjene penger på helsearbeid. Hvorfor man da går inn for økt lønn til sykepleierne er et mysterium, for er ikke lønn det samme som å tjene penger kanskje?
Resultatet av nyordningen av 2006 var at en kvart million mennesker står i sykehuskø. De private institusjonene har kapasitet til å behandle de syke, men det får de ikke lov til. Iallfall ikke finansiert av staten. De rødgrønne har således skapt et system der man kan kjøpe seg ut av helsekøa eller operere seg selv - eller dø i køa, hvis man heller vil det.
Det er ikke ulovlig å sette ideologiske prinsipper foran hensynet til enkeltmenneskers rett til helsehjelp. Men det er ikke itråd med det mest elementære innenfor etisk tankegang å gjøre det. Hva sier det om personer som likevel gjør det?
De to første eksemplene, fra Drammen og Bergen, forteller om en aldeles sønderrivende desperasjon, parret med en skremmende menneskefiendtlighet. Arbeiderpartiet er tydeligvis så i beit for stemmer at de må betale de aller svakeste av samfunnets aller svakeste 50 usle små kronepenger for å oppnå stemmer. Man går heller ikke av veien for å bruke Watergate-metoder for å knekke FrP-koden.
Det siste eksempelet, med telefontanga, er - i likhet med stemmekjøpet - gode representanter for det sosialdemokratiske menneskesyn: Mennesket er tannhjul, brikker i et spill, objekter med hvilke statens myndigheter kan gjøre hva man vil. De har ingen verdier som enkeltmennesker, de er bare stemmekveg i Potifars have eller det offentlige helsevesens ordrereserver.
Ønsker du et samfunn der mennesket objektiviseres på denne måten? I så fall anbefales du å stemme sosialistisk. Stemmer du Fremskrittspartiet, blir du da veldig, veldig skuffet.
Godt valg!
Det som hadde hendt var altså følgende: En eller flere personer hadde oppsøkt de aller svakeste av samfunnets svake i den hensikt å betale dem 50 kroner. for å stemme på Arbeiderpartiet; solidaritetspartiet, fellesskappartiet, det partiet som snakker høyest og mest om hvor kaldt og umenneskelig samfunnet blir hvis ikke de selv får styre det. 50 kroner kan virke som småpenger, men for de det gjaldt - rusmisbrukerne - kunne den lille grønne seddelen bety liv eller død. Her har vi altså personer som har kommet i elendigheten på grunn av mislykket politikk, og deres unnskyldning fra makthaverne er å tilby dem judaspenger for å få flere stemmer.
I september 2008 ble det også bråk om Arbeiderpartiet, denne gang i Bergen. Det ble da avslørt at en fremstående AP-tillitsmann hadde meldt seg inn i Fremskrittspartiet. Han fikk en viss posisjon i partiet, og fikk derigjennom tilgang til endel interne partidokumenter, som - ein, zwei, blitz - kom til Arbeiderpartiets kjennskap.
For noen dager siden kunne vi lese i avisen om verktøy. Ikke om hammer og sigd for en gangs skyld, men om en knipetang; en ganske alminnelig telefontang av den typen de fleste av oss har i verktøykassa. Denne gangen var telefontanga brukt av en 80 år gammel desperat mann. Han slo ingen i hodet med den, men blodig ble det. 80-åringen hadde så uutholdelige smerter i armen, men ble av vårt utmerkede offentlige helsesystem plassert i helsekø, som en levende ordrereserve. Smertene bare økte på, og til slutt orket han ikke mer. Han grep tanga, opererte seg selv - og overlevde.
Å kjøpe stemmer er ulovlig. Det er heller ikke itråd med det mest elementære innenfor etisk tankegang å utnytte noen i en desperat situasjon, som for eksempel en rusmisbruker, for å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Hva forteller det om personer som likevel gjør sånt?
Det er ikke ulovlig å melde seg inn i et parti man er uenig med. Men det er ikke itråd med det mest elementære innenfor etisk tankegang å viderebringe opplysninger man får under gitt eller forutsatt taushetsløfte. Hva sier det om personer som likevel gjør sånt?
I perioden 2001 til 2005, da de borgerlige styrte landet, ble sykehuskøene avskaffet. Dette var fordi regjeringen Bondevik innførte en ordning der det offentlige kjøpte helsetjenester fra private sykehus. Det viktigste var, mente man, at flest mulig ble behandlet. Det var uviktig hvem som leverte tjenestene. Det presiseres at det altså var staten som kjøpte tjenestene, og den enkelte pasient måtte altså ikke betale mer enn hva han allerede gjorde over skatteseddelen. Den famøse telefontanga hadde altså kunnet brukes til det den var ment som, hvis 80-åringen hadde trengt operasjon da de borgerlige satt i regjering.
I 2006 avskaffet Stoltenberg-regjeringen denne ordningen. Tankegangen bak var todelt. For det første mente man at det offentlige helsevesen var så utmerket at man ikke trengte hjelp fra det private. (Brustad må nok ha vært uenig, ettersom hun er en flittig bruker av private institusjoner. Hun har imidlertid råd til det, og slapp å bruke telefontang hvis hun ikke ville vente på tur.) For det annet betrakter man på venstresiden det som en vederstyggelighet at noen skal kunne tjene penger på helsearbeid. Hvorfor man da går inn for økt lønn til sykepleierne er et mysterium, for er ikke lønn det samme som å tjene penger kanskje?
Resultatet av nyordningen av 2006 var at en kvart million mennesker står i sykehuskø. De private institusjonene har kapasitet til å behandle de syke, men det får de ikke lov til. Iallfall ikke finansiert av staten. De rødgrønne har således skapt et system der man kan kjøpe seg ut av helsekøa eller operere seg selv - eller dø i køa, hvis man heller vil det.
Det er ikke ulovlig å sette ideologiske prinsipper foran hensynet til enkeltmenneskers rett til helsehjelp. Men det er ikke itråd med det mest elementære innenfor etisk tankegang å gjøre det. Hva sier det om personer som likevel gjør det?
De to første eksemplene, fra Drammen og Bergen, forteller om en aldeles sønderrivende desperasjon, parret med en skremmende menneskefiendtlighet. Arbeiderpartiet er tydeligvis så i beit for stemmer at de må betale de aller svakeste av samfunnets aller svakeste 50 usle små kronepenger for å oppnå stemmer. Man går heller ikke av veien for å bruke Watergate-metoder for å knekke FrP-koden.
Det siste eksempelet, med telefontanga, er - i likhet med stemmekjøpet - gode representanter for det sosialdemokratiske menneskesyn: Mennesket er tannhjul, brikker i et spill, objekter med hvilke statens myndigheter kan gjøre hva man vil. De har ingen verdier som enkeltmennesker, de er bare stemmekveg i Potifars have eller det offentlige helsevesens ordrereserver.
Ønsker du et samfunn der mennesket objektiviseres på denne måten? I så fall anbefales du å stemme sosialistisk. Stemmer du Fremskrittspartiet, blir du da veldig, veldig skuffet.
Godt valg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar