Valgkamp er løftenes tid. Selv husker jeg godt valgkampen i 2005. Da var det ikke ende på hvor fint vi skulle få det dersom sosialistene kom til makten. Det skulle bli full barnehagedekning. Hvis ikke skulle Kristin Halvorsen gå av. Vi skulle også få makspris på barnehageplasser. Svømmebassengene skulle fylles opp. Fattigdommen skulle utryddes; det stod bare på viljen, sa SV-lederen. Det skulle skinne av eldreomsorgen. Kriminaliteten skulle gå ned. Det skulle ikke bli gitt skattelettelser. Pressestøtten skulle økes.
Og så kom flertallet, makten – og ansvaret…
Etter fire år med sosialistregjeringen skal regnskapet gjøres opp. Fortsatt står hundrevis av barn i kø for å få plass i barnehagen – og Halvorsen er fortsatt statsråd. 1 av 10 nordmenn lever under fattigdomsgrensen; langt flere enn da de borgerlige styrte. Var det fattigdommen eller de fattige som skulle utryddes? Maksprisen for barnehageplass har økt. Det samme har kriminaliteten; fengslene er like fulle som badebassengene er tomme.
Men to løfter har sosialistene holdt: Det er ikke blitt gitt skattelettelse. Jo, forresten, LO’s medlemmer – som har gitt de rødgrønne partiene 10 millioner i valgkampstøtte – har fått skattelettelse. De har til sammen fått 20 ganger mer i skattelettelse enn det Rimi-Hagen betaler i formueskatt.
Pressestøtten ble innført i 1969. Tanken bak var å subsidiere de små lokalavisene som det fantes så mange av den gang. I dag er det Dagsavisen, det forhenværende Arbeiderbladet, som mottar mest i pressestøtte. Og i Dagsavisen sitter Arne Strand, den tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet, og forfatter politiske ledere om temaer andre forstår seg på.
Regjeringen og deres (presse)støttespillere har ikke snakket mye om fattigdom i denne valgkampen. Ikke om badebasseng heller. Etter at det rødgrønne utstillingsvindu Trondheim kommune var millimetere fra å bli satt under statlig administrasjon på grunn av uforsvarlig husholdering, har det vært tysst om kommuneøkonomien også.
Isteden har vi fått en del nye løfter fra regjeringen. Et representativt eksempel er kulturløftet – merk ordspillet. 1 % av statsbudsjettet skal brukes på kultur, ifølge kultur- og finansministeren. Alle barn skal få gå på musikkskole, det skal lages flere norske filmer, bibliotekene skal kjøpe inn dataspill.
Det jeg savner i valgkampen er følgende spørsmål: Hvilke oppgaver skal staten bruke dine og mine skattepenger på å løse? Og når svaret foreligger: hvilke av disse oppgavene må vi velge å løse først?
Regjeringen har rett: statsbudsjettet har aldri noen gang vært større. Altså er ikke pengemangel problemet. Forleden kunne vi lese om en 80-pårig mann som stod i sykehuskø. Sykehuskøene har kommet tilbake under de rødgrønne, fordi sosialistene ikke vil velge å bruke skattepenger på å kjøpe helsetjenester fra private. Det er uetisk å tjene penger på helsetjenester, må vite. Så da får vi heller ha køer. Men 80-åringen jeg nevnte, står ikke lenger i kø. Han døde ikke. Da hadde familien fått skattefinansiert gravferdsstøtte – mager trøst i sorgen. Nei, han holdt ikke ut smertene og opererte seg selv. Ikke med en kirurgkniv, riktignok, men med sin egen telefontang. Så nå blir han snart frisk nok til å begynne på musikkskole. Eller kanskje se en ny, norsk film på tre og en halv time med Ane Dahl Torp i alle roller.
Når jeg leser om alle de uløste oppgavene, blir jeg mildt sagt provosert når venstresiden snakker om at man må velge mellom skattelettelser og velferd. Det er mellom sosialisme og velferd valget står. Skal vi ha sosialistisk pengesløsing eller borgerlig oppgaveløsing?
Det er det du som avgjør.
Godt valg.
http://www.dagbladet.no/2009/08/14/nyheter/eldre/eldreomsorg/innenriks/regjeringen/7657291/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar